Bilde av en blå trådløs ruter som står i en moderne leiligheter

Blandingen av bredbånd og mobilt bredbånd: Trådløst hjemmebredbånd

Ny teknologi skal gjøre internettforbindelsen raskere og mer stabil for hundretusenvis av nordmenn når ADSL-nettet snart legges ned.

Bilde av Kim Arne Hammerstad

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 19. mai 2020

Den siste tiden har det dukket opp et nytt tilbud blant bredbåndsabonnementene som kombinerer det beste fra både tradisjonelt fast bredbånd og mobilt bredbånd. Internettleverandørene har litt ulike navn på denne tjenesten – Telia kaller det for fixed wireless access, mens Telenor kaller det for trådløst hjemmebredbånd.

Uansett navn går tjenestene ut på akkurat det samme: Man mottar internettsignaler via 4G-nettet gjennom en mottaker som vanligvis monteres på utsiden av boligen. Inne i boligen vil en vanlig trådløs ruter fordele internett til alle enhetene på nettverket.

Les også: Internett med høy hastighet

Tilbudet er i hovedsak utviklet for kunder som av ulike årsaker ikke kan motta internett via fiberkabler. I Norge er intensjonen å fase ut det gamle telefonbaserte kobbernettet innen 2022, noe som gjør at dette tilbudet etter alt å dømme kommer til å være erstatningen for kobbernettet.

Fordelen med trådløst hjemmebredbånd sammenlignet med bredbånd fra det gamle kobbernettet er at mulighetene for raskere hastigheter er større med denne teknologien, riktignok avhengig av hvor mye du er villig til å betale. Med 4G er det realistisk å få hastigheter som nærmer seg 100 Mbit/s, og alt tyder på at hastighetene vil øke ytterligere når 5G-nettet leverer signalene om noen år fram i tid.

Nettopp begrensningene på 4G-nettet gjør at det heller ikke er alle som kan benytte seg av trådløst hjemmebredbånd nå med én gang. Også dette er ventet at vil bedre seg med 5G-nettet, som vil ha langt bedre kapasitet enn 4G-nettet.

Det som skiller trådløst hjemmebredbånd mest fra mobilt bredbånd, er at det som regulerer prisen ikke er mengden data som er inkludert, men internetthastigheten. Det er riktignok vanlig at hastigheten blir «strupet» etter en viss datamengde, for eksempel 1 terabyte (1000 gigabyte) nedlastet data i løpet av en måned. Så mye data skal det godt gjøres å laste ned for en vanlig bruker, og de aller fleste vil klare seg fint uten å komme i konflikt med datagrensen.