Ordliste

3G er tredjegenerasjon av mobilteknologi som ble lansert på begynnelsen av 2000-tallet. Innføringen av 3G gjorde at mobildata ble langt raskere og billigere.

4G er fjerdegenerasjon av mobilteknologi som ble lansert i 2009. 4G bygget videre på hastighetsgrunnlaget som ble lagt med 3G, og introduserte hastigheter helt på høyde med raskt bredbånd levert med kabel.

5G er neste generasjon av mobilteknologi. 5G er under utbygging i Norge, og man regner med at 5G kan bli rullet ut kommersielt i 2021.

ADSL er en forkortelse for Asymmetric Digital Subscriber Line og tok over for ISDN som den dominerende internett-teknologien på begynnelsen av 2000-tallet. «Asymmetric» i navnet peker på at det er forskjell i hvor stor den teoretiske nedlastnings- og opplastingshastigheten er for sluttbrukeren, noe som gjør ADSL best egnet for privatkunder. Du kan lese mer om ADSL i denne artikkelen.

Bit er en åttendedels byte, med andre ord er 8 bit det samme som 1 byte. Bit brukes i hovedsak som et mål på hastighet, for eksempel i forbindelse med hastigheten på bredbånd.

Bredbånd er en samlebetegnelse for raskt internett som er i stand til å strømme videoinnhold av en viss kvalitet, uten hakking eller det som ofte kalles «bufring» blant de innvidde. Bredbånd kan være gravd ned i bakken med fiber- eller kobberledninger, være trådløst fra mobilbasestasjoner (4G), eller fra satellitt. Du kan lese mer om bredbånd i denne artikkelen.

Byte er grunnenheten for å måle størrelsen på filer. 1000 byte er 1 kilobyte, 1000 kilobyte er 1 megabyte, osv.

Et dekningskart viser hvilke områder som en internett- eller mobilleverandør kan levere signaler til. Det er viktig å huske på at selv om et område kan ha oppført dekning på dekningskartet, kan dette vise seg å ikke stemme i praksis – spesielt når det kommer til mobilt bredbånd. Det kan skyldes høye trær eller fjelltopper som kan bidra til å forstyrre signalene til det stedet du ønsker å ha dekning.

DNS står for Domain Name System. DNS kobler sammen IP-adressen til tjeneren (serveren) som nettsiden befinner seg på og bokstavadressen som brukeren skriver inn i adressefeltet i nettleseren. Med andre ord vil nettleseren gjøre et oppslag i DNS-registeret når du eksempelvis skriver inn «bredbånd.no», og tar deg dermed til den riktige IP-adressen.

DSL er en samlebetegnelse for ulike teknologier som utnytter kobbernettet, som tradisjonelt har blitt brukt til fasttelefoni, til å levere internett til sluttbrukere. Innenfor DSL-familien finner vi blant annet ADSL og VDSL, SDSL og SHDSL. Det er imidlertid de to første forgreiningene som er mest brukt her i Norge.

Ethernet er teknologien i et (W) LAN-nettverk som muliggjør å sende data mellom enhetene i nettverket.

Fibernett er en forholdsvis ny teknologi som leverer langt raskere datatrafikk via ledninger laget av glassfiber. Grunnen til at dette er en langt raskere teknologi er fordi signalene sendes ved hjelp av lys, noe som gjør at signalene i teorien går med lysets hastighet. Det medfører langt større kapasitet, noe som også åpner for høyere internetthastigheter hos kunden.

Gb/s angir opp- eller nedlastningshastigheten i antall gigabit i sekundet. For å finne ut hvor mange gigabyte i sekundet dette tilsvarer, må du dele tallet på 8. 40 Gb/s tilsvarer med andre ord en nedlastingshastighet på 5 gigabyte i sekundet.

Gigabit (Gb) må ikke forveksles med gigabyte. En byte er nemlig 8 bit. Den praktiske forskjellen mellom bit og byte er at sistnevnte brukes hovedsakelig som et mengdemål, mens bit brukes mest i forbindelse med hastigheter.

Gigabyte (GB) tilsvarer 1000 megabyte (MB) som tilsvarer 1000 kilobyte (KB) som igjen tilsvarer 1000 byte. Byte er grunnmåleenheten for størrelsen på datafiler, og indikerer hvor stor en fil er når den skal lagres for eksempel på en harddisk.

HTML står for Hypertext Markup Language, og er markeringsspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annet innhold som vises i en nettleser.

HTTP står for Hypertext Transfer Protocol, og er en protokoll for å spørre og hente innhold på internett.

Internett er et verdensomfattende datanettverk som er basis for de aller fleste digitale kommunikasjonsformer vi bruker i dag. Av disse er World Wide Web det mest kjente.

Internettleverandør er et selskap som selger tilgang til internettprodukter. I dagens marked selges det stort sett enten fast bredbånd basert på ledninger som er gravd ned i bakken, eller mobilt bredbånd som baserer seg på basestasjoner.

IP står for Internet Protocol address og kan regnes som en identitetskode eller et slags telefonnummer for enhet som er tilkoblet internett. En IP-adresse er unik, og kan kun holdes av én enhet.

ISDN står for Integrated Services Digital Network og regnes blant de første teknologiene for å levere internett til privatpersoner. ISDN ble gradvis overtatt av ADSL rundt årtusenskiftet.

Se også LAN. Et nettverk av PC-er eller andre enheter innenfor et avgrenset geografisk område, hvor alle er koblet sammen av nettverkskabler, som gjør at enhetene kan kommunisere med hverandre.

Det vi i dag forbinder med det gamle telefonnettet, baserte seg på ledninger laget av kobber. Det samme nettet ble brukt til ADSL, ISDN, VDSL og lignende. I dag er dette nettet i ferd med å fases ut til fordel for fibernettet som er langt raskere.

LAN står for Local Area Network og er et datanettverk som er geografisk begrenset, hovedsakelig innenfor en bygning. I teknologiens spede begynnelse var det vanligst at LAN-nettverkene var kablet, men det siste tiåret er WLAN blitt det de fleste sverger til. Dette er rett og slett et trådløst nettverk, kanskje aller best kjent som WiFi på folkemunne.

MAC-adresse står for Media Access Control address. Dette er en unik identifikasjonskode for det fysiske utstyret, som for eksempel en ruter eller et modem. Man kan sammenligne MAC-adressen med hver nettverksenhet sitt unike personnummer.

Se mesh-nettverk.

Mbit/s er et mål for ned- eller opplastingshastighet. Mange blander dette sammen med MB/s, men ettersom det går 8 bit i én byte, må tallet deles på 8. Om en nettleverandør reklamerer for et abonnement som gir inntil 40 Mbit/s i nedlastingshastighet, tilsvarer dette 5 MB i sekundet.

Megabit (Mb) tilsvarer 10 000 bit, eller 1250 byte. Brukes i hovedsak i forbindelse som et mål for datahastighet.

Megabyte (MB) tilsvarer 10 000 byte og er en måleenhet for filstørrelse. Både stor M og B indikerer at det er snakk om megabyte, stor M og liten B indikerer at det er snakk om megabit.

Mesh-nettverk er en forholdsvis ny teknologi hvor en rekke rutere, som kalles for noder, plasseres rundt i for eksempel en bolig og bidrar til å forsterke nettverkssignalene. I motsetning til WiFi-forsterkere slipper brukeren å bli «kastet ut» av nettet når vedkommende beveger seg mellom de forskjellige nodene. Les mer om mesh-nettverk.

I motsetning til fast bredbånd, som baserer seg på at signalene går via nedgravde kabler, er mobilt bredbånd en teknologi som baserer seg på basestasjoner som sprer signaler gjennom luften. Les mer om mobilt bredbånd.

Modem er en enhet som fungerer som tilkoblingspunkt for eksempelvis datatrafikk som kommer utenfra. Modemet sin hovedoppgave er å «oversette» signalene for andre enheter som ønsker å koble seg til internett. I dag har ofte modem og rutere smeltet sammen til én enhet.

Se også LAN. Teknologi for å koble sammen enheter enten lokalt i et (W) LAN-nettverk, eller i verdensomspennende nettverk som World Wide Web.

Et knutepunkt i et nettverk. Kan være en server, en switch, en ruter e.l.

Et stykke informasjon med en avsender og en mottakeradresse.

En måte å kommunisere på. Man sender pakker hver for seg, til en mottaker via noder. Det er ikke nødvendig å ha en direkte kommunikasjonslinje for at pakkene skal komme fram til riktig adresse. Når alle pakkene er ankommet mottakeren settes de sammen igjen. Dette gjøres for å utnytte nettverket maksimalt og sørge for lav forsinkelse i nettverket.

Ruter er en boks som fordeler (ruter) signaler til enheter på nettverket. I dag snakker vi hovedsakelig om trådløse rutere som sender signalene trådløst rundt. Se WLAN.

Satellittbredbånd er en teknologi som leverer bredbånd til områder som av ulike grunner sliter med dekning fra de to andre teknologiene som distribuerer internett-tilgang: Fastbredbånd og mobilt bredbånd.

For kablet (fast) bredbånd av eldre generasjoner er det ofte snakk om en sentral, eller mer presist en telefonsentral. I dag er dette kun aktuelt med ADSL – fiberbredbånd har kuttet dette mellomleddet.

Se tjener.

Switch er en boks som fordeler datatrafikk mellom ulike noder i et nettverk – stort sett i nettverk som er kablet.

Se WLAN.

TCP/IP står for Transmission Control Protocol/Internet Protocol, og er en gruppe kommunikasjonsprotokoller som brukes for å sende data over nettverk.

En tjener (server) er i dagligtalen det som vi forbinder med en maskinvare som «serverer» eksempelvis en nettside eller en app. En tjener kan imidlertid både være maskin- eller programvare som «serverer» andre klienter i et datanettverk.

URL står for Uniform Resource Locator. Er en referanse til en nettressurs, som sier hvor den ligger i nettverket og hvordan man kan hente den.

VPN står for Virtuelt Privat Nettverk og er en teknologi som krypterer nettrafikken og bidrar til å beskytte identiteten din på nettet.

Se LAN. WLAN står for Wireless Local Area Network og er en trådløs form for LAN.

World Wide Web forveksles ofte med internett i seg selv, men begrenser seg til hovedsakelig det man kan finne på nettet ved hjelp av en nettleser, altså nettsider. E-post er eksempelvis en del av internett, men ikke av World Wide Web.

Samlebetegnelse for trådløse nettverk. Det hersker uenighet i miljøet rundt hvorvidt WiFi er et akronym for Wireless Fidelity eller om det bare er et ordspill på begrepet HiFi som stammer fra lydverdenen.