Slik fungerer WiFi og trådløst nettverk

Det er få ting vi bruker mer i hjemmet enn det trådløse nettverket. Men har du sikret nettverket godt nok, og vet du egentlig hva det vil si å ha 5 GHz-nettverk?

Bilde av Kim Arne Hammerstad

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 27. april 2020

WiFi er teknologien som gjør at du får trådløst nettverk i hjemmet ditt, på arbeidsplassen og på andre offentlige steder. Utenom mobilt bredbånd og internett via satellitt, er det vanlig at internettsignaler fraktes gjennom kabler. I hjemme-PC-ens spede begynnelse var den eneste måten å få internett på å ha en kabel som fraktet internettsignaler rett inn i PC-en.

I dag er det heldigvis ikke nødvendig med kabler for å være tilkoblet internett, og det kan vi takke WiFi-teknologien for. WiFi tar i mot internettsignalene fra kabel og sprer disse ut i et trådløst nettverk, noe som gjør at flere enheter kan være tilkoblet internett samtidig. Hastigheten på internettet fra leverandøren bestemmer hva de forskjellige enhetene kan gjøre samtidig – spesielt er strømming av videoinnhold noe som krever mye kapasitet av nettet per enhet.

Les også: Internett med høy hastighet

Hva er greia med WiFi?

De lærde strides rundt hvorvidt WiFi er en forkortelse eller ikke. Mens noen mener at WiFi står for Wireless Fidelity, har andre påstått WiFi rett og slett ikke står for noe som helst, men bare var ment som et ordspill på HiFi fra musikkverdenen.

Uansett hva navnet skulle stå for eller ikke, er altså WiFi en trådløs nettverksteknologi basert på radiobølger, som gjør det mulig å overføre data trådløst. Selv om vi forbinder WiFi først og fremst med internett, handler det faktisk om nesten det motsatte, nemlig å sette opp et nettverk som ikke har noe med verdenen der ute å gjøre, men kun lokalt i boligen din. På dette nettverket kan en rekke enheter snakke sammen, noe som bare vil bli mer og mer vanlig i fremtiden hvor lyspærer, kjøleskap, høyttalere, TV-er, mobiltelefoner og lignende vil kunne koble seg på det trådløse nettverket.

Sikkerhet og WiFi

Når stadig mer kan kobles til nettverket, stilles det også høye krav til sikkerheten. Det trådløse nettverket er en sårbar infrastruktur hvor veldig mye intim informasjon bokstavelig talt flyter vegg imellom. Du betaler regninger, sjekker skatten, har kontakt med legen din, oppbevarer bilder av familien din og mye, mye annet på nettverket ditt hjemme. Da er det utrolig viktig at nettverket er sikret mot uvedkommende.

Les også: Slik får du bredbånd på hytta

Først og fremst er det viktig at du har et passord på nettverket. På dette punktet har de aller fleste blitt mye bedre, godt hjulpet av at det stort sett er standard på alle rutere at det følger med et passord. Om du setter opp passordet på egenhånd, er det viktig at det er et passord som det vil ta lang tid å gjette seg frem til. Det finnes en rekke tjenester som genererer og oppbevarer passord på en trygg måte, som for eksempel LastPass.

Om du får besøk og vil gi tilgang til nettverket raskt uten å rote frem lappen med det kompliserte passordet, finnes det en funksjon på de fleste rutere som gir en «bakvei» inn på nettet. Trykk på knappen som heter «WPS», og sørg for at telefonen eller PC-en som skal inn på nettverket har slått på Bluetooth. Da vil de to enhetene «pares» og dermed vil den nye enheten være godkjent på nettverket.

Slik får du mest mulig ut av det trådløse nettverket hjemme

Selv om det har vært en utvikling i positiv retning når det kommer til designet på trådløse rutere, kan vel de fleste av oss være enige om at ruterne ikke akkurat er et syn for guder. Likevel er det dumt av deg å gjemme vekk ruteren i et skap, bak en sofa eller et annet sted som er lite tilgjengelig.

Les også: Dette må du vite om bredbånd

Ruteren bør nemlig plasseres høyt over bakken og med fri sikt i alle retninger. Så langt det lar seg gjøre bør den også være plassert midt i boligen din, slik at ruteren har en radius som når så mye som mulig av boligen din.

Hvilket av nettverkene skal du velge?

De aller fleste rutere av nyere dato leveres med det som kalles for et duobånd. Du har kanskje lagt merke til at når du skal koble deg til nettverk kan du velge mellom ett som heter 2,4 GHz (eller 2G) på slutten av navnet og et som heter 5 GHz (eller 5G)? Nettopp det er et eksempel på at nettverket er satt opp på to forskjellige bånd.

Kilder

Nettvett.no / Kortesvar.no / Dinside.no / Store Norske Leksikon

/ Komputer