Alt du trenger å vite om bredbånd

Har du gått deg vill i jungelen av ADSL, fiber, WiFi og 4G? I denne artikkelen lærer du alt om bredbånd.

Bilde av Kim Arne Hammerstad

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 29. april 2020

Det er lett å bli forvirret av alle begrepene som svirrer rundt bredbånd og internett-teknologi. Utviklingen går dessuten i et rasende tempo, og teknologier som var helt i front for bare noen få år siden kan nå være helt utdaterte.

Hva er bredbånd?

En skulle kanskje tro at «bredbånd» burde være lett å definere, men hva folk regner som bredbånd justerer seg etter hva som regnes som høye internett-hastigheter. For eksempel ble ADSL ofte omtalt som bredbånd i dagligtalen da ADSL var et populært produkt. Bredbånd ble imidlertid definert i en stortingsmelding tidlig på 2000-tallet som «toveis kommunikasjonsnett som kan overføre ulike former for data som tekst, lyd, levende bilder og er i stand til å bære nye tjenester og tillate at mange bruker nettet samtidig».

Bli litt klokere: Se vår ordliste med forklaringer på alle begreper i bredbåndsbransjen

Med andre ord kan det aller meste av internett-tilkoblinger vi bruker i dag falle inn under definisjonen «bredbånd». Et godt kriterium kan være at så lenge du kan strømme TV-innhold uten problemer, har du ganske sikkert bredbånd av ett eller annet slag.

Siden såpass mye kan kalles for bredbånd nå om dagen, har det blitt stadig vanligere å dele bredbånd inn i tre forskjellige typer: fast bredbånd, trådløst bredbånd og mobilt bredbånd.

Les mer: Dette må du vite om mobilt bredbånd

Fast bredbånd regnes som infrastrukturen som får signalene inn i boligen. Det kan være DSL, fiberbredbånd, kabel-TV-bredbånd eller lignende. Hvilken type fast bredbånd du får inn i boligen din er altså som nevnt avgjørende for hvor rask internetthastigheten ender med å bli hos deg.

Trådløst bredbånd er derimot infrastrukturen du har inne i hjemmet ditt. WiFi er den desidert mest kjente og mest brukte formen for trådløst bredbånd. Trådløst bredbånd er også det du møter på offentlige steder, hvor det er trådløst nettverk åpent enten for samtlige, eller for folk som har innlogging. Ofte er dette infrastruktur delt opp i ulike masker, ofte kalt mesh-nettverk.

Mobilt bredbånd er akkurat det det høres ut som. Stadig flere bruker mobilt bredbånd som «hovedbredbånd» i hjemmet, og med utrullingen av 5G-nettet vil det nok bare bli enda vanligere. Per nå er imidlertid 4G den mest brukte formen for mobilt bredbånd.

Mobilt bredbånd

I motsetning til det tradisjonelle fastbredbåndet som baserer seg på signaler som går i ledninger som stort sett er gravd ned i bakken, baserer mobilt bredbånd seg på luftbårne signaler fra basestasjoner som er plassert rundt i omkring.

Den ledende teknologien innenfor mobilt bredbånd er for øyeblikket 4G, men utbyggingen av 5G-nettet er så smått i gang i Norge, og vil om noen år ta stadig mer over for 4G-teknologien. Les mer om hva 5G innebærer her.

Mobilt bredbånd passer spesielt bra for folk som er mye på farten, og som trenger bredbånd der de er. Om du har en hytte eller fritidsbolig uten muligheter for å koble deg på det kablede bredbåndet, er mobilt bredbånd et glimrende alternativ.

Ønsker å lese mer om mobilt bredbånd? Les vår dybdeartikkel om mobilt bredbånd!

Internett via satellitt

Dersom du verken har 4G-dekning eller muligheter til å koble deg på det kablede bredbåndsnettet enten der du bor eller på hytta eller fritidsboligen din, kan internett via satellitt være en siste utvei.

Internett via satellitt får du enkelt ved hjelp av en parabol – den samme som du får inn TV-signalene fra. Denne løsningen kan ikke konkurrere mot fastbredbånd og 4G når det kommer til fart, men er et fullgodt alternativ som gir deg muligheten til å strømme videoinnhold i god kvalitet.

Vil du vite mer om hvordan internett via satellitt fungerer? I denne artikkelen ser vi nærmere på denne teknologien.

ADSL

ADSL var lenge den ledende formen for raskt internett i Norge, og i noen deler av landet har ADSL denne statusen den dag i dag. ADSL var en erstatning for det tidligere ISDN-nettet som ble overbelastet mot slutten av 90-tallet, og var langt på vei med på å revolusjonere hvordan vi brukte internett i Norge.

I denne artikkelen kan du lese mer om ADSL.

Høyhastighetsbredbånd

Vanlige hastigheter man kan oppleve med fibernettet er fra 50 Mbit/s og helt opp mot 500 Mbit/s.

Som eier av obligasjonsbolig har du rett til å overdra boligen til andre så fremt eier godkjenner dette. Du står også fritt til å framleie boligen i inntil to år uten samtykke fra eier. Generelt rådes man til å være forsiktig med å kjøpe obligasjonsboliger.

Vil du lære mer om fibernettet og andre former for høyhastighetsbredbånd? Les vår dybdeartikkel om temaet!

Trådløst hjemmebredbånd

Trådløst hjemmebredbånd, eller «fixed wireless access» som det også kalles, er en ny teknologi som gjør at du kan få internett levert gjennom det mobile bredbåndsnettet med en ordinær bredbåndsavtale. Det som skiller trådløst hjemmebredbånd fra mobilt bredbånd er at abonnementet er fryst til en geografisk plassering, og at begrensningen på databruk som vi kjenner fra mobile bredbåndsabonnementer.

Du kan lese mer om trådløst hjemmebredbånd i denne artikkelen.